Salious
Han var for liten til å skjønne at han var annerledes. Saliou (2) var lykkelig uvitende om at leppespalten skilte ham ut fra andre barn. Det la ingen demper verken på humør eller personlighet.
I Vest-Afrika kan manglende tilgang på kirurgi føre til deformering på livstid. Den gjengse tankegangen er du burde skamme deg, selv over en vanlig fødselsdefekt som leppespalte. Men Salious bestemor Ndiane nektet å la barnebarnets tilstand være til hinder for kjærligheten. – Han er så fin, sa hun, men selvsagt ville hun ikke at Saliou skulle vokse opp med leppespalten. Hun var redd for at han skulle bli utstøtt i samfunnet når han ble eldre. – Hvis han kunne få operasjon, ville han bli akkurat som andre barn, tenkte hun.
Dessverre hadde Salious verken tilgang eller råd til kirurgi. Ndiane gjorde det eneste hun kunne – tryglet Vårherre om hjelp. Hun holdt fast i håpet om at én dag kom løsningen, og Saliou ville bli akkurat som alle andre barn i landsbyen.
To år senere fikk Ndiane høre at det lå et sykehusskip til kai i Dakar, hovedstaden i Senegal. Den dedikerte bestemoren reiste i 12 timer med barnebarnet i håp om å få gratis livsforandrende kirurgi. – Jeg ble så lettet da jeg hørte om sykehusskipet, forteller Ndiane. Jeg måtte bare handle raskt og dra med én gang. Dette gjaldt Salious fremtid.
Da bestemor fikk se Saliou etter operasjonen, var hun stolt og glad. Nå var han endelig frisk igjen. Saliou kommer ikke til å huske at han noen gang har hatt leppespalte eller at han var vært om bord på et sykehus, men dét gjør bestemor! – Jeg takker Gud og Mercy Ships, sier hun. Det har helt umulig for meg på skaffe operasjon til Saliou, og nå har Mercy Ships ordnet det.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Diacko
Diacko Aicha kan se for første gang Youma var vant til at folk i nabolaget stoppet henne for å beundre sønnen Diacko da han var liten. Godordene stoppet da Diackos bein ble mer og mer o-formet i treårsalderen. Nå vekslet kommentarene mellom medlidenhet og forakt – og press på moren om å finne en lege som kunne ordne sønnens bein. – Det hadde vi […]
Kadiatou
Kadiatou Føtter som passer i skoene M’Mahawa måtte ta i bruk kreative metoder for å få skoene til å sitte på datterens føtter. Kadiatou (5) ble født med klumpføtter og skjeve håndledd. Fembarnsmoren satt tålmodig med den spinkle datteren på fanget og surret skoene fast med bånd og mange knuter. Uten knutene kom skoene bare til å skli av. […]
Gamai
Handicap på livstid annullert En gryte ris ble starten på marerittet for Confort. Datteren Gamai hadde nettopp lært å gå, og snublet borti gryta med kokende vann. Det brennende vannet nådde den lille overkroppen, og skrikene nådde moren. Foreldrene hastet av gårde til sykehus. Alt de kom hjem med, var en salve til datteren. Uten […]