Tene
Fortellingen om Tene (3) begynner med Mariam, en guineansk forretningskvinne. Hun var på besøk i Tenes landsby da hun fikk øye på den lille jenta i en barneflokk. Først så hun bare det strålende smilet. Så oppdaget hun haltingen og en veldig opphovnet fot. ̶ Jeg ble så lei meg, forteller Mariam. Hun var jo så liten. Jeg hadde aldri sett en slik sykdom før.
Senere fant Mariam ut at Tenes skade skyldes tynne vevstråder, som kan slynge seg rundt fosteret i løpet av svangerskapet. De hindrer blodstrømmen og forstyrrer fosterets vekst. Tilstanden kan korrigeres etter fødselen med relativt enkel kirurgi, ifølge Tertius Venter, Mercy Ships spesialist på plastisk rekonstruerende kirurgi. Uten behandling blir skaden mer og mer komplisert og kan ende med amputasjon.
Mariam bestemte seg for å hjelpe Tene. Hun tok kontakt med lokale sykehus og spurte om råd. Kort tid etter kom nyheten om at «Africa Mercy» skulle komme tilbake til Guinea. Mariama tok kontakt med Tenes mor, Saran, og inviterte de to hjem til seg, selv om de ikke snakker samme språk. Derfra var det kort avstand til havna og sykehusskipet. Få uker senere ble Tene operert om bord. Bindevevstråden og det opphovne hudvevet ble fjernet.
Etter operasjonen fikk Tenes fot gradvis tilbake sin normale størrelse. Med regelmessig trening ble haltingen til den stødige gangen en nysgjerrig treåring trenger når hun skal utforske verden rundt seg. Etter hvert kunne Tene putte føttene i et par tennissko for første gang i livet. Saran og Mariam var like stolte, begge to.
Drømmen om en frisk Tene hadde virket helt uoppnåelig. Takket være “Africa Mercy” og mange hjelpende hender, ble det liv I håpet.
Nå som hun har to friske bein, gleder Tene seg til å begynne på skolen. Hun kan gå og løpe uten hindringer og har fått barndommen sin tilbake.
Tene reiste hjem til landsbyen etter flere måneder om bord. Der ventet lillesøsteren, som ble født mens Tene var på «Africa Mercy». Hun heter Mariam, akkurat som storesøsterens gode hjelper.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Babacar
Babacar Aicha kan se for første gang Cire ser på sønnen, Babacar, som springer rundt i nabolaget med ungeflokken. For første gang i livet har femåringen ingen bekymringer. Hun må smile nå han drar opp t-skjorta og viser frem magen sin. Hun har ventet så lenge på dette – at hun ikke trenger å skjule […]
Gnilane
Gnilane Drømmen om legestudier lever Gnilane la merke til den lille klumpen første gang da hun var 15 år. Hun tenkte ikke særlig mye på den da, og trodde den ville forsvinne av seg selv. Hun var ung og hadde ingen bekymringer. Skolen var alt som betydde noe for henne. Men klumpen forsvant ikke av seg selv. […]
Blandine fikk nytt håp
Blandine fikk nytt håp Blandine (22) var alene da et stearinlys falt ned fra nattbordet på moskitonettet hennes. Det var en åpnet flaske med olje i rommet også. Blandine visste ikke at den var der. Hun holdt hendene opp foran ansiktet for å beskytte seg. ─ Jeg kunne ikke se døråpningen. Flammene var over alt, […]
