Zakael smiler fra øre til øre
Zakael smiler fra øre til øre. Det er en varm sommerdag på Madagaskar. Syvåringens skjorte er åpen i halsen, slik at arret han har på halsen vises.
Han er stolt av arret sitt. Det er selve symbolet på det han har vært gjennom. Jeg skal jobbe i forsvaret, akkurat som bestefar, sier Zakael. Jeg løper veldig fort, og nå som jeg er frisk, skal jeg løpe enda fortere.
Er dette den samme gutten som gikk tungpustet opp landgangen til “Africa Mercy” for en uke siden? Da skjulte han halsen sin så godt han kunne. Systen han ble født med, var på størrelse med en tennisball nå.
Zakael smilte ikke heller for en uke siden. Han var mutt og stille og blikket var tomt. Og han var slett ikke sikker på at legene kunne fjerne det som stod i veien for drømmen hans.
Snakk om forskjell på bare én uke! Men veien til gratisoperasjon på «Africa Mercy» har vært lang.
Da Zakael ble født, merket foreldrene at deres lille gutt hadde en hevelse på halsen. Hadde de bodd i et vestlig land, ville dette blitt behandlet umiddelbart. Zakaels familie er blant de fattigste av de fattige. Det finnes ikke noe ordentlig helsenettverk der de bor, operasjoner er altfor dyre for folk flest. Zakaels far var helt fortvilet, og visste at de aldri kom til å tjene nok for at sønnen kunne få den kirurgiske hjelpen han trengte.
For hvert år som gikk, vokste svulsten mens håpet skrumpet inn. Zakael var sju da familien fikk høre at et sykehusskip var på vei til Madagaskar. Skipet hadde spesialleger om bord som utførte operasjoner. Gratis! Mercy Ships ble faktisk Zakaels eneste håp om hjelp.
Fortsatt var det flere utfordringer som måtte takles. Selv den to dager lange reisen til sykehusskipet var mer enn familien hadde råd til. På toppen av det hele, ble de advart mot å dra av folk i nabolaget. Noen mente legene bare kom til å gjøre vondt verre. Andre sa gutten kom til å bli kidnappet.
Zakaels far overhørte alle disse uttalelsene, men forberedte seg på å dra uansett. ─ Jeg stoler på Gud, sier han enkelt, og Han er med oss overalt. Med denne tilliten solgte familien sine siste skatter – en gås og en kylling. Det ble så vidt nok til å dekke reisekostnadene. Men for en investering det var! Nå skulle Zakael få et helt nytt liv.
Zakaels operasjon var vellykket, og faren nøt synet av den glade gutten sin. – Nå gleder vi oss til å vise folk i landsbyen at det de var så redde for, ikke skjedde, smiler han.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Kan se veien hjem
En endeløs labyrint Han bor fortsatt i huset der han ble født, men plutselig ble den velkjente veien hjem bare et minne. Han måtte stole på andre sanser enn synet på vei gjennom nabolaget. Livet ble som en endeløs labyrint. Ta til høyre to ganger, klatre over en lav steinmur, ikke snuble over småbarn og løshunder, føl deg fram langs en murvegg […]
Fanjakely fikk en fodselsskade
Fanjakely fikk en fodselsskade Hun som alltid smiler Hvert år rammes 2 000 jenter og kvinner på Madagaskar av vesico-vaginal fistula (VVF). Fanjakely (18) var en av dem som kom til ”Africa Mercy” med denne fødselsskaden – og et sorgtungt blikk. De var så forelsket og giftet seg da de var femten. Snart ventet det […]
Tofta
Tofta Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg. Toffa vet ikke selv hvor gammel hun er. Hun tipper at hun er rundt 80. I sitt lange liv har hun plantet avlinger og oppdratt generasjoner av barn. Hun […]
