Zakael smiler fra øre til øre
Zakael smiler fra øre til øre. Det er en varm sommerdag på Madagaskar. Syvåringens skjorte er åpen i halsen, slik at arret han har på halsen vises.
Han er stolt av arret sitt. Det er selve symbolet på det han har vært gjennom. Jeg skal jobbe i forsvaret, akkurat som bestefar, sier Zakael. Jeg løper veldig fort, og nå som jeg er frisk, skal jeg løpe enda fortere.
Er dette den samme gutten som gikk tungpustet opp landgangen til “Africa Mercy” for en uke siden? Da skjulte han halsen sin så godt han kunne. Systen han ble født med, var på størrelse med en tennisball nå.
Zakael smilte ikke heller for en uke siden. Han var mutt og stille og blikket var tomt. Og han var slett ikke sikker på at legene kunne fjerne det som stod i veien for drømmen hans.
Snakk om forskjell på bare én uke! Men veien til gratisoperasjon på «Africa Mercy» har vært lang.
Da Zakael ble født, merket foreldrene at deres lille gutt hadde en hevelse på halsen. Hadde de bodd i et vestlig land, ville dette blitt behandlet umiddelbart. Zakaels familie er blant de fattigste av de fattige. Det finnes ikke noe ordentlig helsenettverk der de bor, operasjoner er altfor dyre for folk flest. Zakaels far var helt fortvilet, og visste at de aldri kom til å tjene nok for at sønnen kunne få den kirurgiske hjelpen han trengte.
For hvert år som gikk, vokste svulsten mens håpet skrumpet inn. Zakael var sju da familien fikk høre at et sykehusskip var på vei til Madagaskar. Skipet hadde spesialleger om bord som utførte operasjoner. Gratis! Mercy Ships ble faktisk Zakaels eneste håp om hjelp.
Fortsatt var det flere utfordringer som måtte takles. Selv den to dager lange reisen til sykehusskipet var mer enn familien hadde råd til. På toppen av det hele, ble de advart mot å dra av folk i nabolaget. Noen mente legene bare kom til å gjøre vondt verre. Andre sa gutten kom til å bli kidnappet.
Zakaels far overhørte alle disse uttalelsene, men forberedte seg på å dra uansett. ─ Jeg stoler på Gud, sier han enkelt, og Han er med oss overalt. Med denne tilliten solgte familien sine siste skatter – en gås og en kylling. Det ble så vidt nok til å dekke reisekostnadene. Men for en investering det var! Nå skulle Zakael få et helt nytt liv.
Zakaels operasjon var vellykket, og faren nøt synet av den glade gutten sin. – Nå gleder vi oss til å vise folk i landsbyen at det de var så redde for, ikke skjedde, smiler han.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Dødelig tannverk
Dødelig tannverk Tenk deg at du har tannverk og bor i et land der det nesten ikke finnes tannleger. De få tannhelsetjenestene som finnes, er både for dyre og geografisk utilgjengelige. Dette er guineanske Samorys erfaring også. 25-åringen så aldri for seg at tannverk kunne bli livstruende. Det går vel over, tenkte han. Men marerittet […]
Charity
Charity Første gang Sylvester møtte Charity, gjemte hun seg bak et sjal. Sjalet skjulte en svulst som vokste ut av munnen hennes. Sylvester, som er hjelpearbeider, tilbød seg å ta henne med til sykehus, men familien hennes avslo. Flere år senere var Sylvester tilbake på Charitys hjemsted. Da var svulsten hennes større enn hodet. Denne […]
Babacar
Babacar Aicha kan se for første gang Cire ser på sønnen, Babacar, som springer rundt i nabolaget med ungeflokken. For første gang i livet har femåringen ingen bekymringer. Hun må smile nå han drar opp t-skjorta og viser frem magen sin. Hun har ventet så lenge på dette – at hun ikke trenger å skjule […]
─ Jeg vet jeg snakker på vegne av mange millioner mennesker når jeg sier tusen takk til dere alle for hengivenheten, omsorgen og måten dere gir av dere selv på. Dere er vidunderlige! Tusen takk!
