Ruth går med rak rygg

Mercy Ships
Mercy Ships

Ruth er ei varmhjerta jenta på 13 år, som setter pris på å være hjelpsom; enten det er å ta vare på hjemmet eller bistår moren med å selge varer. «Min datter ønsker ikke å se at jeg har det vanskelig.»

Hennes pågangsmot er tydelig, selv om hun er født med en tilstand som påvirker beina hennes. «Ruth er født med Blount sykdom, som er en skjelettutviklingsforstyrrelse som påvirker skinnbenet (tibia) og gir en innovervendt vinkelen på skinnebenet. Det kan påvirke enten ett eller begge av benene.

Spesialistkonsulent i ortopedi, Dr. Rachel Buckingham, som opererte på Ruth, forklarer at sykdommen har blitt verre over tid og resulterte i en deformitet såpass ekstrem at det var utrolig vanskelig for henne å gå. Blounts sykdom gjør at leggen til et barn begynner å peke innover og oppstår primært hos barn som nettopp har begynt å gå.

«Jeg visste ikke om at Ruth hadde dette problemet før hun begynte å gå.», forteller moren Fatmata. Folk rundt henne sa at de ville rette seg ut etter hvert, men i stedet fortsatte de bare å bli mer og mer bøyd.

Drømmer satt på pause

På grunn av sin tilstand kunne hun ikke være så hjelpsom som hun skulle ønske: “Dersom jeg ikke greier å selge noe den dagen, vil hun begynne å gråte. Hun vil si: “Dersom mine ben hadde vært normale, kunne jeg ha hjulet deg med å selge.», fortviler Fatmata. «Det gjør vondt å se min datter ha det slik.»

Et kjært, men også et iøynefallende medlem av lokalsamfunnet. Hennes tilstand førte til mange blikk og hvisking, som ofte var grunnet i overtro. «Det gjorde vondt å høre noen folk si at jeg ikke var et menneske. Noen sa at jeg ikke burde gå på skolen på grunn av mobbing.»

Konko Conteh, et besetningsmedlem fra Sierra Leone, har erfaring med at barn som Ruth ofte møter på mobbing: «Folk ser ned på dem, da de tror det skyldes en forbannelse.» I tillegg, på grunn av topografien rundt Freetown, har barn som Ruth vanskeligheter med å komme seg til skolen. Det er nokså kupert terreng for de fleste skolene i områdene rundt hovedstaden, og de er derfor langt fra funksjonsvennlige. Noen ganger når Ruth gikk til skolen, tok hun med seg et ekstra klesskift, ettersom hun ville være skitten når hun kom fram.

«Når jeg sitter for lenge og ønsker å reise meg opp, føler jeg smertene. I tillegg påvirker det meg dersom jeg står eller går for lenge.» I tillegg til den fysiske smerten, må Ruth forholde seg til den emosjonelle belastningen av å føle seg annerledes. «Jeg blir lei meg når andre barn, til og med noen av mine venner, mobber meg. Det gjør det vondt når jeg ser vennene mine gjøre noe jeg ikke kan fordi benene mine ikke er rette.»

Jakten på helbredelse

Når bena til Ruth ikke rettet seg ut med alderen, gikk moren til lokalsykehuset for hjelp, men behandlingen der var ikke vellykket. De ble deretter henvist for operasjon ved en annen avdeling, men «de bad oss betale såpass mye penger at det hadde vi ikke råd til», forteller Fatima.

Selv med dette tilbakeslaget, mistet ikke Ruth håpet, men etter tretten lange år, virket håpet stadig mer unna rekkevidde. Det hele forandret seg når en slektning kom over en post på sosiale medier som viste en tidligere Mercy Ships pasient, med en lignende tilstand. Dette tenkte håpets gnist på ny for Fatama, og hun bestemte seg for å registrere Ruth i håp om å motta en operasjon om bord «Global Mercy».

En humpete vei

Hvis en slik tilstand hadde forblitt ubehandlet, ville den fortsette å forverre seg helt til barnet sluttet å vokse. Sannsynligvis ville hun da ha mistet evnen til å gå.», forklarer dr. Bukingham.

I løpet av operasjonen, som varte i nesten fire timer, korrigerte og rettet kirurgene på bena så de pekte fremover. Bena ble deretter dekket av gips, fra toppen av låret og helt ned til føttene. Etter en såpass omfattende operasjon tar det mellom 8-12 uker for benene å leges fullstendig, men det tok lengre tid for Ruth. Takket være en infeksjon.

Sophia Gehring, en frivillig operasjonssykepleier fra Tyskland forklarer at det kan oppstå komplikasjoner ved enhver operasjon. «Ruth fikk en alvorlig infeksjon i beina, og måtte derfor tilbake til operasjonssalen hele sju ganger. I tillegg til at hun måtte ligge en hel uke i isolasjon.  Dette gjorde at det tok lenger tid og det påvirket henne mer, både fysisk og mentalt.»

Gipsen ble byttet ut hele 13 ganger i løpet av de 16 ukene hun hadde den på. Ruth fikk vist hvor tøff hun er, når hun opplevde motgang og smerte, og samtidig var vitne til at andre barn ble skrevet ut fra sykehuset lenge før henne. Allikevel klager hun ikke. «Jeg møtte folk der som gav meg oppmuntringer.», forteller Ruth.

Tro og beslutsomhet

Hvert eneste framskritt ble feiret. Fra og med første gang hun greide å stå oppreist, til hun tok sine første skritt. Hennes motstandskraft ble belønnet. Helsepersonell om bord påpekte at ingen andre sine ben i løpet av hele felttjenesten hadde vært like rette som hennes, og i tillegg ble hun 23 centimeter høyere.

Fem måneder senere kom endelig dagen når Ruth kunne reise hjem. Høylytt feiring, dans, jubel og sang fra andre i lokalsamfunnet som ønsket henne velkommen. Gledestårer og takkebønner fylte luften. Faren til Ruth strålte av takknemlighet: «Dagen i dag er den beste dagen for vår familie. Takk Gud for at du gjorde dette underet for min datter.»

«Nå kan jeg stå lenge uten å bli sliten, og gå langt.», stråler hovedpersonen selv. Hennes operasjon helet henne ikke bare fysisk, men det gjenopplivet drømmen om å selv bli en sykepleier. «Jeg ønsker å bli en sykepleier fordi jeg ønsker å hjelpe andre mennesker.»

Synes du dette er bra?
Del historien med dine venner

Flere aktuelle artiker og historier
  • Alle
  • Historier fra frivillige
  • Pressemeldinger
  • Pasienthistorier
  • Historier fra Afrika
  • Lederartikler
  • Se hva som skjer
Alle
  • Alle
  • Historier fra frivillige
  • Pressemeldinger
  • Pasienthistorier
  • Historier fra Afrika
  • Lederartikler
  • Se hva som skjer
Pasienthistorier

Mohamed går mulighetenes vei

Fra å være en av de beste på fotballbanen blant de yngre guttene i landsbyen, kunne han ikke lenger delta. Det å delta i sportslige aktiviteter på skolen var noe av det han likte aller mest, men også her måtte han utebli. Bare det å komme seg til og fra skolen ble et stadig større problem.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Dr. Justina Seyi-Olajide: Barnekirurg på sin hals.

Hennes hjerte for barn og den tydelige påvirkningen barnekirurgi har på barns liv, var det som lokket henne til det fagfeltet. «Et barn kommer inn og du opererer på det. Barnet er friskt og foreldrene er glade, alle er glade.», forklarer hun med et smil.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Hensikten ble ankeret.

«Jeg er ikke her som lege, men jobben jeg gjør er med på å gjøre operasjoner og medisinske behandlinger mulig.», forteller han stolt.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

I brann for Mercy Ships

Mye kan skje på et år. Det var neppe dette han hadde sett for seg, …

Les artikkelen
Lederartikler

Treet kjennes på frukten

Det hjelper lite å si vi er lidenskapelig opptatt av å hjelpe mennesker som lider, det som det ikke synes i kjølvannet av våre skip – bokstavelig talt

Les artikkelen
Pasienthistorier

Marie Jeanne og Germaine kan se hverandre igjen

Et år senere begynte datterens syn å bli påvirket av den samme sykdommen, og det å ta ansvaret for åkrene begynte å bli umulig. Det å kunne klare seg selv ble erstattet av avhengighet av andre.

Les artikkelen
Næringsliv

– Sosialt, gøy og utfordrende

Torsdag arrangerte Mercy Ships Norge for sjette gang sin årlige «Golfturnering som redder liv». Hovedbilde: …

Les artikkelen
Pressemeldinger

Mohamed fryktet komplikasjoner

Når Mohamed fikk høre at «Global Mercy» hadde returnert igjen til Freetown, tok han mot til seg og registrerte seg. Etter en grundig medisinsk undersøkelse fikk han klarsignalet, og den 29. august ble han endelig operert.

Les artikkelen
Pasienthistorier

Becky viser kjærlighet i handling

“Jeg er sprudlende, liker å le og jeg bryr meg om folk. Jeg liker å …

Les artikkelen
Pasienthistorier

Marion, navlebrokk og 75 minutter

Om bord fikk Marion en diagnose som påpekte at hennes navlebrokk hadde en betydelig mengde av overflødig hud over brokken, som ofte betyr nedadgående forskyvning av navlen. Dette er en tilstand som definitivt krever kirurgi.

Les artikkelen
Pasienthistorier

Armane vil ikke lenger bli mobbet

De forsøkte å skjule ansiktet hans. Fødselen hadde vært dramatisk, og ettersom det var langt …

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Møt Natalie Beal

«Jeg elsker å se mennesker som er helt nye om bord sipet, som føler seg litt fortapt og usikker i et fagområde de aldri har jobbet med før, sakte vokse i selvtillit, bli en del av miljøet og begynne å nyte arbeidet de gjør.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Kim Anna er tilbake om bord

Det var ikke i Kim Anna Kronester sine planer å returnere til Mercy Ships som …

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Gerrit Meijerink

Vi er fremdeles på jakt etter noen som kan overta rollen fulltid, så ta kontakt dersom du eller noen du kjenner kunne passe.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

To uker ble til to tiår for Merryl

I 2021 flyttet hun til «Global Mercy», hvor hun spilte en viktig rolle i å sette i stand operasjonssalene og sykehuset om bord det flunkende nye skipet.

Les artikkelen
Pasienthistorier

Avdelingens nye doktor: David ble endelig frisk

Allikevel har fysisk smerte bare vært én del av det David har hatt å slite med. Etter uhellet skjedde valgte moren hans å forlate han. Som barn flest som opplever slike ting, trodde David at hennes fravær var hans feil: «Jeg vet hvem min mor er, men hun bryr seg ikke om meg.»

Les artikkelen
Pasienthistorier

Et nytt liv for Harimalala

En slik svulst har en tendens til å presse på luftveiene, så det blir vanskelig å puste, snakke eller trene. Den kan også gjøre det vanskelig å svelge mat. Disse problemene vil bare fortsette å bli verre, helt til de når et kritisk punkt. Noe jeg tror i hennes tilfelle ikke var langt unna.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Dr. Leo Cheng – et liv i tjeneste

Noen av de mest meningsfulle øyeblikkene er de som oppstår etter operasjonen, når pasientene ser seg selv for første gang. «Jeg elsker å observere dem etter operasjonen. De ser seg selv i speilet, løfter hendene til ansiktet der svulsten pleide å være og de kan knapt tro det.», smiler han stort.

Les artikkelen
Pasienthistorier

Mame Diarra kan endelig spise

For Mame Diarra betydde det at hun ikke klarte ikke å suge og kunne derfor ikke ammes. Legene anbefalte en spesiell type flaske som kostet altfor mye, omtrent 50 dollar per stykk

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Gary Parker: Nesten fire tiår med frivillig kirurgi

Hans ekspertise innen rekonstruktiv kirurgi har bidratt til å gjenopprette funksjon og verdighet hos både barn og voksne som lider av alvorlige tilstander som ansiktssvulster, leppe- og ganespalte, alvorlige brannskader, ødeleggende infeksjoner som noma, og andre tilstander som påvirker ansikt, hode og hals.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Forandrer helsetjenesten i Sierra Leone

Betty Kokers reise til å bli en sykepleier begynte med en tragedie, når moren dødde …

Les artikkelen
Pasienthistorier

Tera: Gutten som ønsket å bli sett

På sykehuset ble Tera venn med en jevnaldrende pasient, Martino. Vennskapet deres ble så sterkt at sykepleierne begynte å sende brev mellom dem når de ikke var sammen, og ordnet til og med videosamtaler. Tera pleide alltid å avslutte disse samtalene med å si: «Jeg er glad i deg, Martino,»

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Banebrytende helsetilbud i Madagaskar

Opplæringen er en helhetlig tilnærming, som dr. Chong kaller for «diagonal utvikling», og inkluderer viktige aspekter som ernæring, taleterapi og tannbehandling. «Samtidig som vi tar godt vare på den enkelte pasient, ser vi også etter en måte å skape langsiktig endring på.»

Les artikkelen
Pasienthistorier

For Joseph er forandringen mer enn et smil

Leder for kirurgene om bord, dr. Chong, la med én gang merke til hvordan leppespalten hadde påvirket Josephs selvtillit. «Joseph er et eksempel på en ung mann som er emosjonelt preget av sin leppe-spalte.»

Les artikkelen

Nå dobler vi innsatsen og vi vil utfordre​ deg!

Fra 2024 skal vi ha to skip i drift; både «Africa Mercy», som skal til Madagaskar i januar og vårt nye flaggskip «Global Mercy» som dette året vil betjene Senegal, Gambia og Sierra Leone. For å bemanne de to skipene trenger vi til enhver tid 3000 frivillige

Kunne du tenke deg å bli frivillig på ett av sykehusskipene våre?
Uansett om du kan nå eller en gang i fremtiden, vi vil veldig gjerne komme i kontakt med deg. Fyll ut navn og e-post, så sender vi deg mer informasjon. Håper vi hører fra deg!

Jeg er interessert i følgende rolle:

Fyll ut så sender vi deg mer informasjon med én gang