I juni 2024 intervjuet vi tre norske sykepleiere om bord Global Mercy, mens skipet lå ved havna i Dakar, Senegal. Tre sykepleiere som ikke kjente hverandre fra før, men som utrolig nok, snart kom til å jobbe på de tre ulike medisinske barneavdelingene ved Rikshospitalet i Oslo. Tre personer som velger å bruke tid om bord et sykehusskip, «for å gjøre verden litt bedre.»
En som er ute med Mercy Ships for første gang, er Thea. Hennes interesse for humanitært, frivillig arbeid går helt tilbake til ungdomsskolen, og Operasjon Dagsverk: «Har alltid hatt en stor drøm om å jobbe frivillig som helsepersonell.», forteller hun. «Endelig så har jeg fått gjort det jeg alltid har hatt lyst til.»
Thea hadde ikke hørt om Mercy Ships før ei av hennes beste venninner videresendte henne et informasjonsskriv hun selv hadde fått. Det er godt med gode venner som kjenner oss. «Alle mine opplevelser og erfaringer her har gått over alle forventinger.» Ifølge Thea er arbeidshverdagen om bord ikke så veldig forskjellig, bortsett fra pasientgruppene. Et eksempel hun tar fram er barna, som blir lett utålmodige og må underholdes. Spesielt de ortopediske pasientene, som på grunn av to gipsede ben, ikke kommer seg så veldig langt. «Det blir mye leking.», ler hun.
Selv om det internasjonale miljøet om bord kan by på utfordringer, synes Sven at det også kan komme mye morsomt ut av de forvekslingene og forvirringene som lett kan oppstå. «Mange snakker engelsk, men de fleste har ikke engelsk som morsmål.». Han understreker at det fellesskapet man opplever av å både jobbe og bo sammen, skaper et samhold som er vanskelig å beskrive. «Man må bare komme og oppleve det selv.», smiler han lurt.
For Solveig var ikke dette første, men fjerde gangen hun reiste ut med Mercy Ships. En organisasjon hun først ble kjent med når hennes tvillingssøster reiste ut med Anastasis, i ca 2002. Selv om hun, i likhet med Thea, lenge hadde hatt en drøm om å dra ut, tok det ti år før det endelig skjedde. En lang ventetid, men med fjerde tjenesteperiode kan man nesten si at hun har gjort opp for tiden hun ventet.
Når de blir bedt om å nevne noe som har gjort ekstra inntrykk, trekker Solveig fram noe som skjedde dagen før. Da hadde hun fått mulighet til å være med på en øyetime, på en annen avdeling enn der hun vanligvis jobber og møtt en mann dagen før hans operasjon. «Jeg kan ikke se deg.», hadde han sagt. Gråtkvalt forteller Solveig at hun kunne fortelle han at «i morgen kan du.» Pasientens ansikt uttrykte at han kunne nesten ikke tro på det. «Det er helt fantastisk å få være med på.»
Hvis du vil vite om en annen pasient, Bendy fra Kongo, som har brent seg fast i Solveigs minne, hva dagarbeidere betyr for det arbeidet sykepleiere gjør, hva som skjer på kvelden eller hva som er det beste ved å tjene på skipet:
Se videoen helt øverst.
PS. Du trenger ikke å være sykepleier for å tjenestegjøre på skipene våres.
Er du interessert?
i hjertet av det vi gjør 
