Zackaria

Da Zackaria var liten, kunne moren, Binta, se at han begynte å få grå stær. Det hadde Elimane, eldstegutten hennes også. 

Elimane hadde en mislykket operasjon. Jeg gråt da jeg tenkte på at det kunne gå samme vei for Zackaria. 

At guttene så dårlig, skapte så mye stress for Binta at hun ble syk. De bodde ofte hos moren hennes. 

Selv om Zackaria var blind, ville han ikke gå glipp av noe. Han ville gjerne leke med de andre barna og prøvde så godt han kunne å sparke fotball. Heldigvis hadde han også en lærer som oppmuntret ham istedenfor å fokusere på sykdommen. Zackaria kom ofte hjem med skrammer og blåmerker fra dagens mange eventyr. Det la ingen demper på humør og livsgnist. 

Binta fikk høre om Mercy Ships på lokal-TV. Elimane spurte moren om de kunne dra til “Africa Mercy” for å bli friske. Kort tid senere stod hun sammen med dem i pasientkøen på kaia i Dakar. 

Elimane kunne dessverre ikke opereres på nytt. Han hadde vært blind for lenge til at det ville gitt positive resultater. Heldigvis var det gode utsikter for Zackaria. Binta ble så glad da han fikk avtale om kirurgi om bord.  ̶  Vi bad for skipet og for operasjonen, forteller hun. 

Zackaria var begeistret for å få tingene i øynene fjernet. Han var sikker på at alt kom til å gå fint spurte moren hver dag hvor lenge det var igjen til operasjonen. Binta var forsiktig optimist. Jeg måtte bare legge alt i Guds hender, forteller hun. Operasjonen gikk like fint som sønnen hadde sett for seg. Øyetestene også. Uker senere var Zackaria fornøyd deltaker på Celebration of sight-festen – med nye briller å fokusere bedre med. 

Binta er bare glad for å ha fått en enda mer aktiv sønn enn før, men med færre skrubbsår og blåmerker. – Mercy Ships har gjort meg godt også, forteller hun.  

Zackaria deler foreløpig ikke moren ambisjoner for ham om en karriere i helsevesenet. Han elsker å leke ute og bygge ting. Og gleder seg til å begynne skolen igjen 

─ Mercy Ships viste stor medlidenhet med vårt folk da «Africa Mercy» lå til kai i Liberia i over et år. På vegne av det liberiske folk vil jeg gjerne takke alle de internasjonale frivillige for det de har ofret og og for omsorgen de har vist mange fattige og nødlidende liberere.
Ellen Johnson Sirleaf, tidligere president, Liberia