Hver morgen ved dagry tar Fatmata datteren Aicha (2) på ryggen og drar til markedet der hun selger appelsiner. Rundt dem er det hektisk aktivitet og markedsplassen er et fargerikt sted. Aicha kan ikke se det. Hun har melkehvite hinner på begge øynene. De andre kvinnene på markedet kaller den lille jenta for heksa.

Da Aicha var tre måneder, skjønte foreldrene at det var noe galt med synet hennes. Hun var ikke oppmerksom på omgivelsene på samme måte som søsknene hennes hadde vært. Da hun var på krabbestadiet, fikk de bekreftet det de fryktet.

Aichas foreldre var nervøse da de tok datteren med til Mercy Ships’ øyeundersøkelser. Mens de ventet så de pasienter som fikk bandasjene fjernet. De hoppet og danset i glede over å kunne se igjen. Fatmata kjente at håpet overvant nervøsiteten.

Mercy Ships’ øyeteam var usikre på om Aichas syn hadde stoppet å utvikle seg. For å teste, lyste de henne i øynene med en lommelykt. Da smilte Aicha fra øre til øre og trakk lommelykten til seg.  ̶  Det var utrolig å se effekten av den lysstrålen, sier optiker Larina Brink. Aicha fulgte lyset med øynene. Da visste jeg at operasjonen kom til å bli vellykket. Snart kom en helt ny verden til å åpne seg opp foran henne.

Morgenen etter operasjonen ventet alle i spenning på Aicha store øyblikk. Hun hadde bandasjer på hendene så hun ikke skulle plukke på bandasjene. Først skjønte hun ikke helt hva som skjedde. Men så ble hun satt ned slik at hun kunne gå rundt, og da bredte smilet seg igjen. Det var som om hun ikke kunne ta inn omgivelsene fort nok.

Aicha skjønte at hun hadde et publikum og gikk frem og tilbake til hun fant moren, og så henne for aller første gang.

Aicha er blitt helt forandret. Hun danser og ler. Alt de andre sa om henne, var feil, sier Fatmata.

Nå er Aichas verden blitt mye større og full av muligheter. Hun er fortsatt med moren på markedet.  ̶  Nå kaller alle henne for et lite mirakel. De sier at magien har forlatt henne. Men jeg vet hva som skjedde. Hun var syk, og nå er hun blitt frisk igjen. Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er, sier Fatmata.