Umus øyne skinner. Dét er det første du legger merke til. Hun er tre år og vil bare være venn med alle. Tante Fatmata kan ikke få rost henne nok. – Umu er tapper, intelligent og lærer fort, sier hun.

Denne smittsomme gleden har ikke alltid vært en selvfølge. Umu ble født med en svulst på siden av hodet og halsen. Den var godartet, men vokste fort. Moren, Yei, ante ingenting om datterens tilstand. Da hun fikk se datteren for første gang etter fødselen, brøt hun helt sammen.

– Jeg var redd for å se på ansiktet hennes, forteller Yei. Det var ikke mulig å være glad.

En annen tante ville gjerne at barnet skulle oppkalles etter henne. Dét ville hun ikke lenger da hun fikk se babyen. Yei ble veldig såret. Både familie og fremmede reagerte og kommenterte da de fikk se Umus svulst.

– Barna løp bort da jeg var ute og gikk tur med henne, forteller Yei. De ble redde da de så svulsten. Folk spurte og spurte om hva som var galt med Umu. Jeg visste jo ikke hva som var galt, så jeg kunne ikke svare.

Umus familie prøvde tradisjonell urtemedisin. De prøvde å faste. De forsøkte å få operasjon til Umu, men landet deres, Sierra Leone, har ingen kjeve-/halskirurger. Eneste løsning, å få operasjon i et annet land, var økonomisk umulig for familien.  

Svulsten vokste i takt med Unu. Den var ikke livstruende ennå, men lå faretruende nær luftveiene hennes. – Det var stor fare for at hun ville blitt kvalt uten operasjon, sier dr. Gary Parker, Mercy Ships’ erfarne kjeve-/halskirurg gjennom en årrekke.

Umu var heldigvis for liten til å skjønne at folk stirret på henne. Hun er trygg og glad av natur. Men byrden av sykdom var hun fullt klar over. Hun ville at moren skulle skjære vekk svulsten. – Den er tung, sa Umu.

Håp i mørket

Selv om familiens håp ble mer og mer tynnslitt, var Umu aldri alene. Hun var ofte på et barnesykehus i Freetown, der hun ble undersøkt av dr. Bah, en omsorgsfull lege.

Da de fikk høre at «Global Mercy» skulle komme til Freetown, dro Yei og Fatmata av gårde sammen med Umu, som fikk rask avtale om operasjon. En utsettelse kunne bety luftveiskomplikasjoner, forverret ernæringssituasjon og en enda mer komplisert operasjon.

Umus familie ble lettet over denne nyheten – etter alt de hadde vært gjennom av utfordringer. – Jeg ble så glad, sier Fatmata. Jeg var sikker på at det kom til å gå godt.

Livet i gave

Yei så Umu bli trillet til operasjonsstua, og var veldig redd for at datteren skulle dø. Usikkerheten var lammende, forteller hun. Da Umu kom tilbake igjen etter en vellykket operasjon, gråt jeg av glede. Det var som om noe tungt var blitt løftet av skuldrene mine.

Vel hjemme igjen nyter Umu en langt større frihet nå – uten den tunge svulsten. Hun blir klar for skolestart, i likhet med andre barn på hennes alder. Å spise og drikke går mye lettere, så hun vokser og blir sterkere dag for dag.

– Livet har vært fantastisk etter operasjonen, sier Fatmata. Umu har ikke hatt vondt, og det har ikke vært noen komplikasjoner. Når vi er ute og går nå, stopper folk oss for å beundre henne.

Etter operasjonen er Umu blitt litt vanskeligere å holde styr på. Hun elsker å være ute og leker sammen med nabobarna til det er sengetid.

Familien har fred for første gang på flere år, nå som de kan se fremover uten bekymringer og usikkerhet. Både Fatmata og Yei har drømmer for Umus fremtid. De vil at hun skal studere og ikke være redd for å fortelle historien om de første leveårene. Kanskje hun kan bli sykepleier og hjelpe andre barn? De er enige om at fremtiden ser lys ut, nå som det er langt færre hindringer i veien.

Det kan komme noe godt ut av det som ser helt umulig ut. Det er Umu et levende eksempel på. Vil du gi noen livet i gave denne julen?