Snart var omgivelsene tåkelagt av grå stær. Hun kunne så vidt skimte skygger og konturer. Kanskje blir jeg bedre etter fødselen, tenkte Adama.
Etter at tvillingene, gutt og jente, kom til verden, måtte Adama innse det brutale; synet hennes kom ikke tilbake igjen av seg selv. Adama hadde ikke råd til operasjon, og syntes situasjonen var uholdbar.
– Jeg forsøkte å ‘se’ tvillingene med hendene, men tanken på at jeg aldri skulle få se dem med øynene, gjorde meg helt fortvilet, forteller hun.
Adama flyttet med tvillingene til storesøsteren sin, som tok imot dem med åpne armer, selv om hun hadde sin egen barneflokk å ta seg av. Adama var helt avhengig av søsteren. Hun kunne ikke gå rundt alene, handle på markedet, lage mat, vaske tøy. Det var krevende å være den som trengte hjelp til alt.
Tvillingene ble seks måneder. De vokste og trivdes, men ansiktene dere var fremdeles en uløst gåte for moren. Så fikk Adamas mann høre om Mercy Ships. En sjanse til gratis kirurgi betød så utrolig mye mer enn selve operasjonen. Det var en vei ut av håpløshet og total avhengighet. Det var som å skru på lyset der Adama hadde famlet rundt i mørket. Og endelig hadde hun håp om å få se barna sine.
Da Adama satt og ventet på å få bandasjen fjernet etter operasjonen, tenkte hun nå kommer sannhetens øyeblikk. De rundt henne så henne blunke mot lyset før et smil bredte seg over ansiktet. Adama så verden rundt seg igjen, og ble ønsket ‘velkommen tilbake’. Adamas øyne danset frem og tilbake mellom tvillingene og drakk inn synet av dem. Runde kinn, små fingre, øyevipper, nesetipper. Det er som om jeg har våknet opp i himmelen, sa hun. Nå så hun at det var sant det folk rundt henne sa. Barna dine er så fine, Adama.
Adamas grå stær-operasjon tok ikke en gang en halvtime. Men effekten av den, kommer til å gi gjenklang resten av livet.
