«Sønnen din skal hjelpe deg i prosessen med å være med på den reisen det er å bli de fattiges øyne, ører, munn og hender».

Ordene tilhører Mor Theresa, og ble sagt til Don Stephens da han var 32 år gammel. Midt i slummen i Calcutta fikk han et sterkt møte med Mor Theresa og det utrolige arbeidet hun utrettet. Denne lille kvinnen med det aller største hjertet.

Vendepunkt

Mor Theresa stilte Don tre enkle spørsmål. Tre spørsmål som gjorde at svarene han gav seg selv ble til handling – handling fra hjertet. Hvorfor ble du født? Hvor er din nød, den største smerten i livet ditt? Hva gjør du med drømmene dine?

Dette ble opptakten til valgene som fulgte for Don. Han grunnet på Mor Theresas spørsmål.

Ekteparet Stephens, som selv hadde et barn med spesielle behov, kjente et kall til å hjelpe mennesker i nød. Og visjonen om Mercy Ships ble lagt ned i dem, til tross for at de bodde midt i Colorado langt i fra hav og sjø. Senere, samme år, kjøpte han det første skipet for en million amerikanske dollar som på beste måte ble omgjort til et sykehusskip. 45 år etter har Mercy Ships vokst i fra ett første lille skip til nå å operere de to største sivile sykehusskipene i verden.

Møtet ble for Don Stephens et vendepunkt og starten på Mercy Ships slik vi kjenner det i dag. Mange titalls feltoppdrag i over fjorten afrikanske land har resultert i at over 110 000 livsforvandlende operasjoner er blitt utført, og at hele familier og landsbyer er blitt berørt. Tusentalls av helsepersonell er blitt opptrent og helsesystemene styrket i våre samarbeidsland. Man kan slå fast at en visjon gått i oppfyllelse – selvfølgelig etter mange opp og nedturer, mye hardt arbeid, men med Guds hjelp og en vilje til ikke å gi opp.  Eller som Don selv oppsummerer det; «Gud er god».

Praktisk og betingelsesløs nestekjærlighet

Målet fra dag en har vært tydelig: å gi sikre, kirurgiske tjenester til verdens fattigste.

Men fortsatt er det slik at 16,9 millioner mennesker verden over som dør hvert år på grunn av manglende tilgang til kirurgi. Og fortsatt er det «vanlige folk» som deg og meg som er nøkkelen.

Vi setter kanskje ulike ord på vårt engasjement, men felles for mange av oss er at vi kjenner på en nød, et kall, eller et ønske om å bety en forskjell for våre medmennesker og for å leve for noe som er større enn bare oss selv og vårt eget.

Om du en gang får gleden av å entre et av skipene våre, er en inskripsjon med vår visjon det første som møter deg: «Vi følger Jesu to tusen år gamle eksempel om praktisk og betingelsesløs nestekjærlighet til alle». Og i samtale med både norske og internasjonale frivillige om bord slår det meg at ønsket om å tjene ligger svært langt fremme hos dem alle.

Når disse menneskene i tillegg representerer unik og ulik kompetanse og erfaring, og man har støttespillere i form av givere og bønnepartnere i ryggen – da er mulighetene for virkelig å kunne utgjøre en forskjell for mennesker i nød svært gode.

Å ta steget ut

Mercy Ships bruker kirurgi som virkemiddel og frivillighet som energi til å skape nytt livshåp for noen av verdens fattigste. Det kan fremstå som en vanskelig kombinasjon ettersom kirurgi handler om den ypperste fagkompetanse. Men sammen med alle de andre fagretningene som fyller sykehusskipene, og den indre drivkraften som den enkelte frivillige bringer, ser vi at det virker. Men det hele hadde på ingen måte vært mulig om ikke mennesker rundt om i verden hadde gjort nøden i sitt hjerte om til konkret handling og tjeneste.