Blandine (22) var alene da et stearinlys falt ned fra nattbordet på moskitonettet hennes.
Det var en åpnet flaske med olje i rommet også. Blandine visste ikke at den var der. Hun holdt hendene opp foran ansiktet for å beskytte seg. ─ Jeg kunne ikke se døråpningen. Flammene var over alt, og det er et under at jeg kom meg ut, forteller hun.
Blandine er sømlærling, og var bare måneder fra å oppnå drømmen om
godkjent sertifikat som skredder. Etter brannen ble det umulig å sy. Leggene og pannen ble også skadet, men aller verst gikk det ut over hendene.
Hun fortsatte å arbeide for skredderen der hun gikk i lære, men selv de enkleste oppgavene ble vonde å mestre. Å klippe tøy i en rett linje ga store smerter i håndflatene. Snart ble det for vanskelig å fortsette som lærling. ─ Jeg hadde problemer med å forsørge meg selv, sier Blandine.
I slike situasjoner kommer slektninger vanligvis på banen, men Blandines mor forlot henne da hun var liten, og faren er død. Hun bor sammen med en eldre bror, men det var ikke så mye han kunne gjøre. ─ Selv før brannskaden hendte det at jeg ikke spiste før til kvelden, sier hun. Før ulykken hadde hun god kontakt med slektningene, men interessen deres så ut til å ha forsvunnet med brannen. ─ Jeg var yndlingen deres, men ikke nå lenger, sier Blandine stille og ser på hendene sine.
De neste månedene ble tøffe, med liten støtte fra omgivelsene og usikre fremtidsutsikter. ─ Jeg var virkelig bekymret, men jeg ba hele tiden, forteller Blandine. Hun sitter utenfor HOPE Center der hun har bodd siden operasjonen hun fikk gratis hos Mercy Ships. Blandine har vært til ergoterapi på «Africa Mercy» hver dag. Det har tatt lang tid, men nå er hendene endelig blitt bedre.
Ergoterapeut Desre har stått side om side med Blandine i fem måneder. De har jobbet som helter for å trene opp styrke og bevegelighet i hendene igjen. ─ De blir ikke som før, og det blir fortsatt ikke lett å sy, men hvis hun fortsetter å gjøre øvelsene sine, kan hun klare det, sier Desre.
Kanskje handlet oppholdet på «Africa Mercy» om mer enn å få hendene til å fungere igjen, til og med mer enn enn skredderyrket? ─ Hun er her helt alene. Det er ingen som hjelper henne, sier Desre.
Etter operasjonen, ble Blandine kjent med Georgette og Esperance, som også var brannskadepasienter om bord. Begge damene hadde lignende brutte familierelasjoner. Nå var de tre var sammen om å bli friske og snart ble de gode venner.
Dette sterke vennskapet er blitt Blandines nye familienettverk. Kvinnene har bestemt seg for å hjelpe hverandre og holde sammen. Særlig Georgette er blitt som en mor for Blandine.
Nå har Blandine fått tilbake mer enn bevegeligheten i hendene. Hun er et levende eksempel på at det kan komme noe godt ut av det som ser ut til å være helt håpløst.
