Dessverre så nådde pandemien Covid-19 også Afrika i februar i år. Viruset som først ble oppdaget i Kina ble stor grad tatt til Afrika fra Europa. Uten kapasitet til å behandle respiratorpasienter, så haster det med å begrense smitten nå.

Senegal rapporterte 3.mars om det første tilfellet av korona i landet, en kvinne med fransk nasjonalitet som reiste fra Europa. Dette er ikke uvanlig for de afrikanske landene. Dessverre kom smitten til Afrika fra Europa gjennom reisende politikere, høytstående tjenestemenn, handelsmenn og afrikanere som flyktet fra pandemien.

Observasjoner viser at pandemien ikke har spredd seg i samme tempo i afrikanske land, som i de fleste vestlige land. Dette skal vi være veldig glade for, for i Afrika finner vi mange av verdens minst utviklede land. Her er tilgangen til innlagt vann og elektrisitet forbeholdt de få. Et fungerende helsevesen er fraværende for de aller fleste.

Selv vi som bor i et av landene med det beste helsesystemet var det overhengende stor frykt for at kapasiteten i Norge skulle sprenges. Vi har alle hørt om smitte som må begrenses, slik at belastningen på helsevesenet kan reduseres betraktelig i første fase. Dessverre er ikke dette et argument som holder mål for de mest sårbare medmenneskene i Vest-Afrika. Innleggelse på sykehus er ikke et alternativ på grunn av store avstander, høye kostnader og mangel på tillit.

Mange av disse landene er mer vant til å behandle epidemier enn vi er i Norge. Ebola tok dessverre hardt for seg av helsearbeidere i Liberia, Sierra Leone og Guinea. Jeg tror at lærdommen herfra kan være en av grunnene til at Afrikanske land ikke har hatt samme vekstrate som i en del vestlige land. Enkelte hevder blant annet at vestlige land ikke tok trusselen på alvor, mens Afrikanske ledere har gjort dette både ut fra erfaring og ut fra læring fra Asia.

Mine afrikanske kollegaer er svært opptatt av to ting. Det første er som på alle steder: Vaske hendene ofte, hold sosial avstand og bruk ansiktsmaske. Alle må ikke ha en 3M-maske, men en vanlig test på om masken hjelper er å se om du kan blåse ut et stearinlys gjennom masken.

Det andre som er svært viktig nå er at helsearbeidere nå må få tilgang til personlig verneutstyr og testutstyr, noe som er mangelvare svært mange steder. Her gjør både Mercy Ships og andre en stor innsats for å unngå at helsepersonell blir smittebærere, og kan fortsette det avgjørende arbeidet. Vår strategi er å kjøpe inn utstyret lokalt og distribuere det gjennom vårt nettverk av sykehus og helsemyndigheter som vi har bygget opp gjennom snart 30 års arbeid i Afrika.

Det er gledelig å se hvor offensive Senegal er og har vært i kampen mot Covid-19. De hevder å ha utviklet en hurtigtest som koster under en dollar og gir svar i løpet av 10 minutter. Dette har ført til at Senegal nå tilbyr tester til alle sine innbyggere og kan skilte med topp 3 i verden av andel koronasmittede som har blitt friske.

Samtidig så har landet 50 pustemaskiner til sin befolkning på 16 millioner mennesker. Dette er noe av det bedre i regionen, men landet hevder nå å ha startet med 3D-printing av pustemaskiner til en pris på 60 dollar, i motsetning til forventet pris på 16 000 USD på importerte pustemaskiner.

Dessverre er Senegal i en egen klasse her. Til sammenligning så har Liberia 5 respiratorer til samme antall innbyggere som Norge, og ber om hjelp til å få flere. Vi håper å finne gode løsninger for å hjelpe om de sendes fra Norge eller fra et naboland. Det er uansett helt avgjørende at det er tilgjengelig helsepersonell som har kompetanse på bruk av respirator.

Befolkningen som helhet er blant de viktigste aktørene i krigen mot viruset. Informasjons- og kommunikasjonsarbeid er derfor avgjørende. Ikke minst må det sørges for at Covid-19 ikke blir forbundet med skam og stigmatisering. Det vil bare føre til at pasienter gjemmer seg bort og smitter mange flere.

La oss bidra i dugnaden også utenfor våre landegrenser. Ikke alle har samme sikkerhetsnett, i form av et fungerende helsevesen, som vi har. Det er bortimot umulig å gjennomføre karantene i de fattigste områdene der det gjerne er 10-15 personer fra 2-4 generasjoner som bor under samme tak. I tillegg mangler de fleste innlagt vann, såpe og elektrisitet.

En av tre afrikanere lever i ekstrem fattigdom. For dem er Covid-19 en svært alvorlig trussel, – og det var fra Europa smitten kom. Derfor ønsker vi i Mercy Ships å gjøre vårt for at også hjelpen skal komme fra Europa.